Er det konflikt mellom vitenskap og kristendom?
Etter idé fra boka The Comprehensive Guide to Science and Faith (kap 5).

Det er tre ulike vinklinger på dette problemet: A. Konfliktsynet B. Komplementært syn C. Samhandlings- og samarbeidssyn

A. Konfliktsynet:
Dette synet vektlegger og delvis forstørrer konflikter som finnes eller har eksistert. Men for at dette synet skal gjelde, må det vises at det er prinsipielle motstridende interesser mellom vitenskap og kristendom pr. se.
Det er ikke til å benekte at naturvitenskapelig metode: metodologisk naturalisme, ikke tar høyde for at det finnes intelligente årsaker i naturen. Men det er først når metodevalget gjelder som livssyn, at natur er alt som finnes, at det blir konflikt. Men da er man over i scientisme, og den kan ikke begrunnes vitenskapelig (selvmotsigende). Dermed blir det først ved et dogmatisk vitenskapssyn, at det blir konflikt.

Det kan heller ikke benektes at visse måter å lese Bibelen på, som når man fastsetter skapelsen til å ha skjedd innenfor en uke, for 6-10 tusen år siden, at det innebærer konflikt mellom kristen tro og naturvitenskap. Men dette synet er lite utbredt blant kristne, og jamvel om det skulle være konflikt mellom bibeltro skapelse og et evolusjonært syn nå, så ligger endring implisitt i vitenskapens vesen. Om det er temporære konflikter, kan det ikke godtgjøres at det er noen prinsipiell konflikt. Dermed blir det først ved et dogmatisk Bibelsyn, at det blir konflikt.

B. Det komplementære synet går på at vitenskap og kristendom dreier seg om to ulike domener (NOMA -Non Overlapping Magisteria). I følge dette synet er religion -herunder kristendom, opptatt med å gi svar på spørsmål om hvorfor. Hvorfor ting oppsto, eller hvorfor ting skjer. Vitenskap skal på sin side søke svar på hvordan spørsmål. Nå viser det seg imidlertid at naturvitenskapens svar på hvordan-spørsmål, også indirekte ofte svarer på hvorfor og vice versa. Det å tildele hver av dem sine atskilte domener, innebærer i praksis å gi vitenskap all forklaringskraft innen sitt domene, den virkelige verden. Mens religionens domene da innbefatter kun verdier og prinsipper etc, noe som fjerner kristendom fra dens reelle røtter i historien. Et slikt syn viser seg ved nærmere øyensyn at ikke gir kristendom noen forankring i virkeligheten, og må slik sett forkastes av kristne.

C. Samhandlings- og samarbeidssyn

Dette synet har en felles årsak for både naturen og kristne skrifter og et syn på vitenskap som gjør at både naturvitenskap og teologi haver på rett plass. Det regnes med både primære og sekundære årsaker, og at det ikke er nødvendig å forutsette materialistisk naturalisme for å drive vitenskap. Endelig forutsettes at mulighet for mirakler ikke forhindrer naturvitenskapelig forskning. Verden og Bibelen har etter dette synet samme opphavsmann. Da er det ikke naturlig å søke etter konflikter mellom dem, men hvorvidt de kan samordnes i en høyere enhet. Mens vitenskapsfolk tidligere ble kalt naturfilosofer, så kom termen vitenskap i bruk i løpet av 1800-tallet. Til tross for enkelte disputter underveis i historien, som ofte ikke var så vitenskapsfiendtlige, som noen vil ha det til, så var det i Vesten det fantes grobunn for vitenskap ved at en forutsatte faste naturlover, og at Gud var transcendent, utenom naturen.

Etter dette synet har både vitenskap og kristendom sine egne objekter og metoder. Om vitenskapen kan peke på sekundære mekanismer/årsaker til fenomener, så blir ikke oppfinneren til disse dermed overflødiggjort. Det ville være som å benekte at Henry Ford eksisterte, fordi man kjente til prinsippene til forbrenningsmotoren. Empirisk vitenskap omfatter ting som kan måles og veies, repeteres og kontrolleres. Dette volder få eller ingen konflikter. Angående opprinnelsen til verden, livet og menneskene, så benyttes en annen metode: en historisk (abduktiv) vitenskap, som slutter til årsaken ut fra effektene (Slutning til beste årsak). Intelligent design har utviklet metoder til å skjelne mellom virkninger av materielle/sekundære årsaker versus virkninger fra intelligente årsaker.

Oppsummering: Konfliktmodellen er passende for dem som er mot religion eller Gud, og for kristne som er redd for at naturvitenskap skal ryste ved deres innerste overbevisninger. Mens et komplementært syn overlater for mye av virkeligheten til naturvitenskap, så er samhandlings- og samarbeidssyn det som best beskriver historisk utvikling og samvirke mellom vitenskap og kristendom. Disse to kan influere og utvikle hverandre. Om man kan bevare en ikke-dogmatisk dialog, er det mulig å få til at vitenskap og religion kan berike hverandre ved å utdype nyanser, motvirke feil til støtte for en korrekt beskrivelse av verden ut fra hvilke data vitenskapen støtter. Flg. sitat er tillagt Einstein: Vitenskap uten religion er lam, mens religion uten vitenskap er blind. Å hevde at alt som finnes er materie, ut fra vitenskapelige undersøkelser, er som å hevde at alt som finnes er metaller, etter å a gjennomsøkt et jorde med metalldetektor.

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund